Jugoslavia i Eurovision Song Contest
Jugoslavia i Eurovision Song Contest | |||
---|---|---|---|
Kringkaster | Jugoslavias radio og fjernsyn (JRT) | ||
Nasjonal finale | Jugovizija | ||
Deltakelse | |||
Deltatt | 27 ganger | ||
Første år | 1961 | ||
Siste år | 1992 | ||
Beste resultat | Førsteplass (1989) | ||
Dårligste resultat | Sisteplass (1964) Null poeng (1964) |
Jugoslavia debuterte i Eurovision Song Contest i 1961 og deltok 27 ganger frem til 1992. Jugoslavia var det eneste landet fra østblokken som deltok i Eurovision Song Contest før murens fall. Landet vant konkurransen i 1989 med rockegruppen Riva og arrangerte Eurovision Song Contest året etter. Landet kom sist i konkurransen én gang, i 1964.
Etter president Josip Broz Titos død i 1980, tiltok de interne uenighetene mellom landets republikker og selvstyrte områder. Utover i 1980-årene begynte landet å knake stadig mer i sammenføyningene, og i 1991 erklærte Kroatia, Slovenia og Nord-Makedonia selvstendighet fra Jugoslavia. Bosnia-Hercegovina fulgte etter i 1992, og samme år deltok Jugoslavia for siste gang, da som Den føderale republikken Jugoslavia – i praksis bestående av dagens Serbia, Montenegro og Kosovo.
Kort tid etter Eurovision Song Contest 1992 ble Den føderale republikken Jugoslavia underlagt strenge sanksjoner fra verdenssamfunnet, inkludert utestengelse fra internasjonale idretts- og kulturarrangementer som Eurovision Song Contest. Landet ble også suspendert fra EBU og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, noe som er krav for å delta i konkurransen. De ulike jugoslaviske republikkene debuterte som selvstendige nasjoner utover i 1990- og 2000-årene: Bosnia-Hercegovina (1993), Kroatia (1993), Slovenia (1993), Nord-Makedonia (1998), føderasjonen Serbia og Montenegro (2004–2005), Montenegro (2007) og Serbia (2007). Kosovo har fortsatt ikke debutert som selvstendig nasjon, på grunn av internasjonal strid rundt landets status.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Landet debuterte i konkurransen i Cannes i 1961, og frem til Murens fall var Jugoslavia det eneste landet fra Sentral- og Øst-Europa som deltok i Eurovision Song Contest.[1] Det var den jugoslaviske statskringkasteren JRT som valgte ut artist og bidrag på vegne av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. JRT var en sammenslutning av tv-kanaler fra seks republikker: Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro og Nord-Makedonia. I 1975 fikk også selvstyrte Kosovo og Vojvodina egne regionale kringkastere under JRT. Hver republikk deltok i den nasjonale sangkonkurransen Jugovizija, og vinneren fikk representere landet i Eurovision Song Contest.[2]
Debuten endte med en åttendeplass. Med unntak av fjerdeplassen året etter, plasserte de jugoslaviske bidragene seg stort sett midt på resultatlisten utover i 1960- og 1970-årene.[3] I 1983 sang Danijel landet inn til en fjerdeplass med låten «Džuli», en sang som også ble en slager i Norge.[4] I 1987 fulgte en ny fjerdeplass, før landet vant sin første seier i 1989 med låten «Rock Me» og rockegruppen Riva. I 1990 arrangerte Jugoslavia Eurovision Song Contest i Zagreb, i dag hovedstaden i Kroatia.[5]
I perioden 1961–1992 sto Jugoslavia over Eurovision Song Contest ved fem anledninger: først fra 1977 til 1980 og deretter igjen i 1985, da konkurransen ble arrangert på nasjonens femårs-minnedag for landets tidligere president, Josip Broz Tito.[6]
Landet oppløses og utestenges
[rediger | rediger kilde]I begynnelsen av 1990-årene hadde Jugoslavia for alvor begynt å knake i sammenføyningene, og i 1991 erklærte Kroatia, Slovenia og Nord-Makedonia uavhengighet fra føderasjonen.[7] Kort tid etter fulgte Bosnia-Hercegovina, og ved Eurovision Song Contest 1992 var det i praksis bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia (FR Jugoslavia) – en reststat som ble formelt etablert 28. april 1992, bare halvannen uke før finalen i Malmö.
Dette var siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision Song Contest. Tre uker etter finalen i Malmö vedtok FN en rekke internasjonale sanksjoner mot FR Jugoslavia gjennom resolusjon 757 fra FNs sikkerhetsråd. Resolusjonen innførte en rekke økonomiske og kulturelle sanksjoner mot landet, blant annet utestengelse fra internasjonale idretts- og kulturarrangementer som Eurovision Song Contest.[8][9][10] I tillegg ble FR Jugoslavia kastet ut av EBU 30. juni 1992.[11] Sanksjonene ble innført fordi FR Jugoslavia ikke fulgte opp kravene i tidligere FN-resolusjoner rundt jugoslaviakrigene og den kroatiske uavhengighetskrigen.[12]
Etter Jugoslavia
[rediger | rediger kilde]Etter oppløsningen av Jugoslavia ble de regionale tv-kanalene under JRT raskt omorganisert til nasjonale tv-kanaler med nye navn. Allerede i 1993 var flere tidligere jugoslaviske republikker på plass i Eurovision Song Contest, da de selvstendige nasjonene Slovenia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina deltok for første gang. Nord-Makedonia debuterte fem år senere, i 1998.
FR Jugoslavia var utestengt fra konkurransen frem til juli 2001. Da ble landet gjenopptatt som medlem i EBU etter å ha blitt anerkjent av FN og Den internasjonale telekommunikasjonsunion. FR Jugoslavia ønsket å delta i Eurovision Song Contest 2003, men EBU ønsket ikke å ta inn nye deltakere i konkurransen.[13] Først da konkurransen ble omstrukturert med innføring av semifinale i 2004, fikk nye land slippe til – inkludert FR Jugoslavia, som da hadde blitt til føderasjonen Serbia og Montenegro.[14] Denne føderasjonen ble igjen oppløst gjennom en folkeavstemning i 2006, og de nye nasjonene Montenegro og Serbia debuterte begge som selvstendige land i 2007 – en konkurranse Serbia endte opp med å vinne.[15]
Kosovo har fortsatt ikke deltatt i Eurovision Song Contest som selvstendig nasjon. Dette skyldes internasjonal strid rundt landets selvstendighet. En rekke land, inkludert Serbia og flere andre EBU-medlemmer, har ikke anerkjent Kosovo som selvstendig nasjon.[16] Tross flere forsøk har Kosovo heller ikke blitt opptatt som medlem i hverken EBU, FN eller Den internasjonale telekommunikasjonsunion. Dette er krav for å kunne delta i konkurransen.[17]
Deltakere
[rediger | rediger kilde]Under er en liste over Jugoslavias deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen.[18]
- Fargekoder
År | Artist | Tittel | Språk | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|
1961 | Ljiljana Petrović | «Neke davne zvezde» (Неке давне звезде) | Serbisk | Noen fjerne stjerner | 8 | 9 |
1962 | Lola Novaković | «Ne pali svetlo u sumrak» (Не пали светло у сумрак) | Serbisk | Ikke skru på lyset i skumringen | 4 | 10 |
1963 | Vice Vukov | «Brodovi» | Kroatisk | Skip | 11 | 3 |
1964 | Sabahudin Kurt | «Život je sklopio krug» | Bosnisk | Livet er en lukket sirkel | 13 | 0 |
1965 | Vice Vukov | «Čežnja» | Kroatisk | Lengsel | 12 | 2 |
1966 | Berta Ambrož | «Brez besed» | Slovensk | Uten ord | 7 | 9 |
1967 | Lado Leskovar | «Vse rože sveta» | Slovensk | Alle blomstene i verden | 8 | 7 |
1968 | Dubrovački trubaduri | «Jedan dan» | Kroatisk | En dag | 7 | 8 |
1969 | Ivan og 3M | «Pozdrav svijetu» | Kroatisk | Hilsener til verden | 13 | 5 |
1970 | Eva Sršen | «Pridi, dala ti bom cvet» | Slovensk | Kom, jeg skal gi deg en blomst | 11 | 4 |
1971 | Kićo Slabinac | «Tvoj dječak je tužan» | Kroatisk | Gutten din er trist | 14 | 68 |
1972 | Tereza Kesovija | «Muzika i ti» | Kroatisk | Musikk og deg | 9 | 87 |
1973 | Zdravko Čolić | «Gori vatra» | Serbisk | Ilden brenner | 15 | 65 |
1974 | Korni Grupa | «Generacija '42» (Генерација '42) | Serbisk | Min generasjon | 12 | 6 |
1975 | Pepel in Kri | «Dan ljubezni» | Slovensk | Kjærlighetens dag | 13 | 22 |
1976 | Ambasadori | «Ne mogu skriti svoju bol» | Bosnisk | Jeg kan ikke skjule min smerte | 17 | 10 |
Deltok ikke i perioden 1977–1980 | ||||||
1981 | Vajta | «Lejla» | Bosnisk | – | 15 | 35 |
1982 | Aska | «Halo, Halo» (Хало, хало) | Serbisk | Hallo, hallo | 14 | 21 |
1983 | Danijel | «Džuli» | Serbisk | Julie | 4 | 125 |
1984 | Vlado og Isolda | «Ciao, amore» | Montenegrinsk | Farvel, elskede | 18 | 26 |
1985 | Zorica Kondža | «Pokora» | Kroatisk | Botsanger | Trukket | |
1986 | Doris Dragović | «Željo moja» | Kroatisk | Mitt ønske | 11 | 49 |
1987 | Novi Fosili | «Ja sam za ples» | Kroatisk | Jeg er klar for en dans | 4 | 92 |
1988 | Srebrna Krila | «Mangup» | Kroatisk | Slubbert | 6 | 87 |
1989 | Riva | «Rock Me» | Kroatisk | Rock meg | 1 | 137 |
1990 | Tajči | «Hajde da ludujemo» | Kroatisk | La oss gå amok | 7 | 81 |
1991 | Baby Doll | «Brazil» (Бразил) | Serbisk | Brasil | 21 | 1 |
1992 | Extra Nena | «Ljubim te pesmama» (Љубим те песмама) | Serbisk | Jeg elsker deg med sanger | 13 | 44 |
Har ikke deltatt som land siden 1992. Landet er oppløst. |
Stemmehistorikk
[rediger | rediger kilde]Under er en oversikt over Jugoslavias avgitte og mottatte poeng i alle finaler fra 1961 til 1992. Tallene er hentet fra ESC Database.[19]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vertskap
[rediger | rediger kilde]År | Sted | Arena | Programledere |
---|---|---|---|
1990 | Zagreb | Vatroslav Lisinski konserthus | Helga Vlahović Brnobić og Oliver Mlakar |
Kommentatorer og poengopplesere
[rediger | rediger kilde]År | Serbisk kommentator | Kroatisk kommentator | Slovensk kommentator | Poengutdeler |
---|---|---|---|---|
1961 | Ljubomir Vukadinović | Gordana Bonetti | Tomaž Terček | Ukjent |
1962 | Mladen Delić | |||
1963 | Miloje Orlović | |||
1964 | Miloje Orlović | Oliver Mlakar | ||
1965 | Mladen Delić | |||
1966 | Dragana Marković | |||
1967 | Oliver Mlakar | |||
1968 | Snežana Lipkovska-Hadžinaumova | |||
1969 | Helga Vlahović | |||
1970 | Milovan Ilić | Oliver Mlakar | Dragana Marković | |
1971 | Ingen poengutdeler | |||
1972 | ||||
1973 | ||||
1974 | Helga Vlahović | |||
1975 | Dragana Marković | |||
1976 | Viktor Blažič | |||
1977 | Jugoslavia deltok ikke | |||
1978 | ||||
1979 | ||||
1980 | ||||
1981 | Mladen Popović | Helga Vlahović | ||
1982 | Miša Molk | |||
1983 | Boško Negovanović | |||
1984 | Snežana Lipkovska-Hadžinaumova | |||
1985 | Ikke sendt på noen av disse. Makedonsk kommentator var Snežana Lipkovska-Hadžinaumova (i opptak) | Jugoslavia deltok ikke | ||
1986 | Mladen Popović | Oliver Mlakar | Miša Molk | Enver Petrovci |
1987 | Minja Subota | |||
1988 | Slobodan Kaloper | Miša Molk | ||
1989 | Miša Molk | Dijana Čulić | ||
1990 | Branko Uvodić | Drago Čulina | ||
1991 | Ksenija Urličić | Draginja Balać | ||
1992 | Uavhengige land | Veselin Mrđen | ||
1993 | Mladen Popović og Extra Nena (redigert opptak) | Jugoslavia deltok ikke | ||
1994 | Mladen Popović | |||
1995 | ||||
1996 | ||||
1997 | Nikola Nešković | |||
1998 | Vojislav Pantić | |||
1999 | Ikke sendt | |||
2000 | Ukjent, redigert opptak | |||
2001 | ||||
2002 | Mladen Popović |
Se også
[rediger | rediger kilde]- Kroatia i Eurovision Song Contest
- Slovenia i Eurovision Song Contest
- Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest
- Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest
- Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest
- Serbia i Eurovision Song Contest
- Montenegro i Eurovision Song Contest
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vuletic, Dean. «Yugoslavia in the Eurovision Song Contest». Made in Yugoslavia. doi:10.4324/9781315452333-19/yugoslavia-eurovision-song-contest-dean-vuletic. Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «TV in Yugoslavia». Loughborough University. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «Yugoslavia – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «VG-lista for 'Julie'». VG Nett. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «Zagreb 1990». eurovision.tv (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «Gothenburg 1985». eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ Terese Aalborg (10. november 2011). «Fortsatt delt – 20 år etter krigen.». Aftenposten Innsikt. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ Year: 1992), UN Security Council (47th (30. mai 1992). «Resolution 757 (1992) /» (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «United Nations Security Council Resolution 757 (Implementing Trade Embargo on Yugoslavia), S.C. res. 757, 47 U.N. SCOR at 13, U.N. Doc S/RES/757 (1992).». hrlibrary.umn.edu. Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ FNs sikkerhetsråd (30. mai 1992). «Security Council resolution 757 (1992) [Bosnia and Herzegovina]». FNs høykommissær for flyktninger/FN. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ Colic, Nina (14. mai 2022). «Svi predstavnici Jugoslavije i Srbije na "Pesmi Evrovizije": Od pobeda do skandala - Scena - Dnevni list Danas» (på serbisk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ Agence France Presse (9. oktober 2000). «List of International Sanctions Against Serbia». Global Policy Forum. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ Bakker, Sietse (27. november 2002). «Eurovision No new countries at next Eurovision Song Contest - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «Yugoslavia’s Last Summer Dance: Did Serbia and Montenegro Really Break Up Over Eurovision?». Balkanist (på engelsk). 8. mai 2017. Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «Serbia». eurovision.tv (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «Kosovo». www.fn.no (på norsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (19. august 2020). «Kosovo: RTK will not debut in Eurovision 2021». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «Yugoslavia – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 13. juli 2019.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. Besøkt 1. juli 2019.